År 405 e.kr

Det er en mørk og skitten tid som ligger over Roma. Mange har reist fra byen som en gang var så stor og flott. De har reist til landsbygda. Nå bor det vel bare rundt tusen mennesker her. Jeg, kona og barna lever på fattige kår og hver dag er en utfordring. I tillegg er det mye sykdom som går. Heldigvis jobber jeg som steinhugger for mektige folk i samfunnet. Tjener ikke mye, men noen slanter blir det. Jeg lager blandt annet våpen og redskap til bøndene og ridderne. Dette gjør at arbeidet mitt får respekt, noe jeg setter veldig pris på.

De germanske presser på fra øst. Alt tyder på at de vil ta over, jeg lurer på hvordan alt skal gå. Vil Roma bli så stor som det en gang var?


År 415 e. kr

Det ser ikke bra ut for Roma, byen som en gang var sentrum av hele Romerriket. Det kristne fokuset har flyttet seg lengre nord for middelhavets vestre deler. Jeg har selv blitt kristen. I Guds syn er alle mennesker like, faktisk er det lettere for oss fattige enn for rike å oppnå frelse.

De germaniske folkeslagene har tatt over Roma. jeg føler fortsatt at jeg er verdsatt, de setter pris på arbeidet mitt, likevel regnes jeg som lav klasse og tjener ikke mer enn før. Folkevandringen har enda ikke tatt slutt, og det er mange som reiser fra Roma og styremåten til de germanske, i håp om å få et bedre liv.

Av de fem barna jeg en gang hadde, er det bare to igjen. Mine tre yngste døde av pest. Det er hard å bo her, men til tross for elendigheta, vet jeg at det er her jeg vil bo så lenge jeg lever.