torsdag 8. oktober 2009
Det er en mørk og skitten tid som ligger over Roma. Mange har reist fra byen som en gang var så stor og flott. De har reist til landsbygda. Nå bor det vel bare rundt tusen mennesker her. Jeg, kona og barna lever på fattige kår og hver dag er en utfordring. I tillegg er det mye sykdom som går. Heldigvis jobber jeg som steinhugger for mektige folk i samfunnet. Tjener ikke mye, men noen slanter blir det. Jeg lager blandt annet våpen og redskap til bøndene og ridderne. Dette gjør at arbeidet mitt får respekt, noe jeg setter veldig pris på.
De germanske presser på fra øst. Alt tyder på at de vil ta over, jeg lurer på hvordan alt skal gå. Vil Roma bli så stor som det en gang var?
År 415 e. kr
Det ser ikke bra ut for Roma, byen som en gang var sentrum av hele Romerriket. Det kristne fokuset har flyttet seg lengre nord for middelhavets vestre deler. Jeg har selv blitt kristen. I Guds syn er alle mennesker like, faktisk er det lettere for oss fattige enn for rike å oppnå frelse.
De germaniske folkeslagene har tatt over Roma. jeg føler fortsatt at jeg er verdsatt, de setter pris på arbeidet mitt, likevel regnes jeg som lav klasse og tjener ikke mer enn før. Folkevandringen har enda ikke tatt slutt, og det er mange som reiser fra Roma og styremåten til de germanske, i håp om å få et bedre liv.
Av de fem barna jeg en gang hadde, er det bare to igjen. Mine tre yngste døde av pest. Det er hard å bo her, men til tross for elendigheta, vet jeg at det er her jeg vil bo så lenge jeg lever.
Det kristne Europa 2
- Kirken hadde som sagt stor makt og var store jordeiere. I middelalderen mente folket at Gud var overalt, og alt som skjedde var ikke tilfeldig. De trodde også at djevelen lå alltid på lur for å få folk til å synde. Dette hadde stor påvirkning, og borgerne ga derfor jord til kirken. De ville selvfølgelig ikke havne i helvette etter døden.
Korstog:
- I perioden fram til midten av 1200-tallet ble det arrangert fire større korstog til Det hellige land(Jerusalem).
- korstogene ble et høydepunkt i pavens lederskap(var aktivt involvet). Korstogene bidro til mer fredelige forhold ved at de mest krigerske i samfunnet fikk vendt sin aggresjon ut over Europas grenser.
investiturtiden:
- konflikten på 1000-tallet.
- Kirka med paven i spissen gjorde krav på selvstendighet i forhold til keiseren. Forandret kirka og samfunnet.
Dualisme:
- "materielle": fyrsten som overhode
- "åndelige": Kirka som leder
Borgernes verden:
- Makten i middelalderen:
lokal --> godsiere og landsbyfellesskap
universiell--> keiser og kirke
- Økonomien trivdes best der fyrstemakten var svak eller preget av rivalisering
- Hvorfor? Kongene ble ikke opptatt av handel før 1500. Fyrste syntes det var mer fristende å kjøpe fra kjøpmenn, istedenfor fra de med mest økonomisk framgang.
Hvordan kunne byene klare seg?
- var ikke organisert på samme måte som kongedømmer
- Menneskene var friere
- Byene var mer "demokratiske"
Det kristne Europa
I middelalderen hadde de kristne mye veldig makt. For eksmpel eide de mange jorder. Dette var fordi borgerne ga jord. De ble ikke tvingt, men ga frivelig. De trodde veldig på et liv etter døden, og ved å gi tjenester til kirken ville de komme til himmelen. Jo mer de ga, jo tryggere var de fra å komme til helvette. I Norge eide Kirka 40% av alle jordområder i landet.
I middelalderen trodde de på Gud, men han/hun/det var veldig fjernt. De som sto aller nærmest var helgenene.
Det var korstog i Vest-Europa som gikk under pavens lederskap. Her var det ikke bare de religiøse motiverte som gikk i korstog, men men mange forskjellige motiver. Det var paven som tok intiativ til det første korstoget. Gjennom korstog så økte avstanden i øst og vest.
Pavekirka hadde stor samfunnsmakt ihøymiddelalderen.